Vekting i trafikklyssystemet

Vurderinger av naturfaglige kriterier for vekting i trafikklyssystemet og bruk av utviklingstrender. Utredinger fra ekspertgrupper og råd fra Styringsgruppen om oppfølging.  

• Vektingsgruppen «Vurdering av kriterier for å vekte laksebestander i Trafikklyssystemet» med ett appendiks og Styringsgruppen «Råd vedrørende vekting av laksebestander for bruk i Trafikklyssystemet»

• Ekspertgruppen «Vurdering av heterogenitet i lakselusindusert villfiskdødelighet innen produksjonsområder i 2020 og 2022» og Styringsgruppen «Råd vedrørende vurderinger av heterogenitet i lakselusindusert dødelighet av utvandrende smolt fra sårbare og viktige bestander»

• Trendgruppen «Årlig variasjon og trender i lakselusindusert villfiskdødelighet» og Styringsgruppen «Råd vedrørende vurderinger av årlig variasjon og trender i lakselusindusert villfiskdødelighet»

Styringsgruppen skal i henhold til sitt mandat koordinere arbeidet med å fremskaffe ny kunnskap og komme med råd om utvikling av Trafikklyssystemet. I forbindelse med Ekspertgruppens vurderinger av lakselusindusert dødelighet av utvandrende laksesmolt, har Styringsgruppen anbefalt at det gjøres vitenskapelige utredinger av årsaker til årlige variasjoner i dødelighet innen produksjonsområder og bruken av trendanalyser, og konsekvensen av å vektlegge bestandsmessige forskjeller i laksebestandene. I november 2020 fikk Styringsgruppen i bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å organisere vurderinger av naturfaglige kriterier for vekting i Trafikklyssystemet (se bestilling).

For å følge opp bestillingen nedsatte Styringsgruppen to nye ekspertgrupper: 

• Ekspertgruppe for vurdering av kriterier for vekting av bestander (se mandat)

• Ekspertgruppe for vurdering av årlig variasjon og trender i produksjonsområder (se mandat)

Ekspertgruppen for vurdering av kriterier for vekting av bestander (Vektingsgruppen) har i sin rapport gitt råd om naturfaglige kriterier som kan brukes til å vekte laksebestander i Trafikklyssystemet. Gruppen anbefalte blant annet å vekte hver bestand likt i smoltmodellene. Videre anbefaler gruppen å bruke tilleggskriterier for å vurdere hvordan spesielt sårbare eller viktige bestander vil bli påvirket. 

Det anbefales bruk av tilleggskriterier etter et system der det for hvert produksjonsområde hvert år gjøres (1) en vurdering av om heterogenitet mellom bestander i lakselusindusert dødelighet innen produksjonsområdet gjør at spesielt viktige eller sårbare bestander har høyere dødelighet enn klassifiseringen av produksjonsområdet skulle tilsi, og (2) en vekting ved fareklasser som angir fare for tilleggsbelastning fra lus på villaksbestandene ut fra hvor stor effekt dødeligheten har på tilstanden til viktige og sårbare bestander i området, hvor sårbare disse bestandene er for denne dødeligheten, samt vernehensyn ut fra ordningen med nasjonale laksevassdrag. (Les Vektingsgruppens rapport her)

Basert på Vektingsgruppens rapport ga Styringsgruppen NFD råd om at det bør foretas en heterogenitetsanalyse for å belyse om sårbare og viktige bestander har en avvikende høyere gjennomsnittlig luseindusert dødelighet av utvandrende smolt enn gjennomsnittet for produksjonsområdet. Vekting etter fareklasser som beskrevet av Vektingsgruppen foreslås testet og evaluert i 2022 for eventuelt å kunne implementeres i 2023. (Les mer om rådet her)

For å følge opp anbefalingene fra Vektingsgruppa og Styringsgruppa har Trafikklyssystemets ekspertgruppe gjennomfør heterogenitetsanalyser for 2020 og 2021. Målsetningen har blant annet vært å belyse om utvandrende smolt av laks fra sårbare og viktige bestander har en avvikende høyere gjennomsnittlig lakselusindusert dødelighet enn gjennomsnittet for produksjonsområdet. (Se heterogenitetsrapporten her)

Ekspertgruppen som har vurdert årlig variasjon og trender i produksjonsområder (Trendgruppen) konkluderte blant annet med at statistiske trendanalyser er uegnet for å vurdere hvordan påvirkning fra oppdrett på villfisk utvikler seg over tid. Dette fordi flere av årsakene til lakselusindusert villfiskdødelighet blant annet er styrt av tiltak gjennomført av forvaltning og næring og dermed ikke er tilfeldige variabler. Stasjonære årsaksforhold er en av forutsetningen for å gjennomføre en trendanalyse. Den eneste måten å forutse hva som skjer inn i fremtiden, er å forstå de bakenforliggende mekanismene og ta høyde for utvikling i de styrte variablene. Gruppen understreker at å ta utvikling fra et år til et annet som indikasjon på positiv eller negativ «trend» er feil. Et alternativ er å gjennomføre scenarioanalyser. (Se rapporten her) 

I rapporten går Trendgruppen gjennom mulige forklaringsvariabler (eller potensielle årsaker) til mellomårsvariasjoner i lakselusindusert villfiskdødelighet. Basert på denne analysen konkluderer gruppa med at det er ulike faktorer som gjør at lakselusindusert villfiskdødelighet vil variere mellom år og produksjonsområder (f.eks. miljøbetingelser, romlig smittepress), men den variabelen som forklarer mest av variasjonen i estimerte dødelighetskategorier er totalt antall hunnlus per areal. 

NFD takker Styringsgruppen og de faglige ekspertgruppene for grundige vurderinger, og vil ta med seg disse inn i arbeidet med å videreutvikle Trafikklyssystemet. I første omgang ber NFD om at Ekspertgruppens mandat utvides med en heterogenitetsanalyse av påvirkningen på sårbare og viktige bestander slik Styringsgruppen anbefaler. For året 2022 ber NFD om at det lages en tilleggsrapport til den årlige Ekspertgrupperapporten. Fra og med 2023 ber departementet om at heterogenitetsanalysene legges inn i den årlige rapporteringen.